På sykehuset i Kaziba befinner det seg stadig noen kvinner med store inkontinensproblemer, som er operert eller behandles for fistler. Dette er kvinner som har hatt mange og ofte vanskelige fødsler og som har fått skadet underlivet så det oppstår ukontrollerte lekkasjer av urin eller avføring. Slike kvinner har en tendens til å bli sosialt utstøtt fra familie og sin egen landsby. Noen oppholder på sykehuset i ukes- og månedsvis.
Men kvinnene har som regel på tross av sykdommen en god arbeidsevne og de har godt av å være i aktivitet. For å gi dem dette og en mulighet til å tenke på noe annet enn sin vanskelige livssituasjon og også for å møte noe av behovet for treplanting i de bratte fjellene, har stiftelsen støttet opprettelsen av en liten planteskole. Her arbeider disse kvinnene fire dager i uka og er med og hakker og arbeider jorda der det skal sås frø fra forskjellige treslag. Dette må på visse måter kunne betraktes som det samme som vi Norge kaller Grønn omsorg eller Grønt arbeid!
Ved besøk i Kaziba i oktober 2015 ble det konstatert at det er produsert over 5000 skogplanter hittil (en begynte arbeidet i januar 2015). Disse er av treslagene pinus (furu), sypress og eucalyptus. Både pinus og særlig sypress er ettertraktet som treslag både for vedproduksjon og sagstokker, til planker for byggeformål. Det som ble avgjort nå, var hvor en skal begynne utplanting.
«Dronninga» (landsbysjefen, eller «Cheftaine» som hun også kalles) ble kontaktet og hun hadde møte med sine underordnede fra alle delene av Kaziba for å finne steder hvor det kan plantes. Det er mange ting det må tas hensyn til. Det er stort behov overalt, for det er mange bratte treløse fjellsider der det skjer erosjon og jordras når det regner. Men det er forskjellige eier- og rettighetsforhold som det må tas hensyn til. En vil helst ikke at plantene skal bli spist opp av kuer som beiter i disse fjellområdene, og husdyrholderne har sine rettigheter. Når en først får plantet og trærne om noen år er hogstmodne – for pinus allerede etter bare fem år sies det! – blir dette tømmeret sykehusets eiendom. Det må kunne omsettes og på den måten bidra til litt inntekt for sykehuset.
Dronninga er sjef for hele Kaziba som er et såkalt «chefferie» – noe tilsvarende en kommune kanskje i Norge – og har hele 50.000 innbyggere. Folket lever stort sett av det de kan dyrke på de små chambaene sine, og småhandel. Lønnet arbeid er det de aller færreste som har og arbeidsledigheten er enorm. Fattigdommen er stor.
I ettertid er det avklart at sykehuset har fått tilgang på 170 dekar i fjellene som kan plantes til. Dette er teiger spredt på litt forskjellige steder. Disse er merket opp og plantingen er begynt.
Helse for Congo 