Vi vil først få rette en hjertelig takk til dere som har stått med oss i arbeidet for Congo dette året!

Noen ord om utviklingen siste året: Vi (Mathias, Torgeir og May) var ute 2-3 uker i juli for å følge opp prosjektene; og vi var glad for det vi så.

Jordmorskolen: Første kullet av jordmødre, 28 stk, hadde sin avslutningsfest som vi fikk være med på. Vår stiftelse har betalt utdanningen for omtrent halvparten av disse: de som har kontraktforpliktet seg på å arbeide i minst 5 år på en avsidesliggende fødestue. Neste år blir det 19 til – og 4 året etter – så da skulle det mest akutte behovet for fødselshjelp være dekket. Dessuten håper vi de kan bistå ved kvinnesykdommer, voldutsatte, m.fl. De to innleide lærerne, gynekolog Mukanire og jordmor Nakangu fra Panzi-sykehuset, mente de nye Kaziba-jordmødrene var blitt faglig sterke. Kandidatene fikk overrakt hver sin pakke som inneholdt det mest nødvendige av jordmor-utstyr (se bilde). Det var også andre gaveoverrekkelser, taler, hilsener fra kirkeledelse, myndigheter osv. Nå håper jeg alle er kommet seg i aktiv tjeneste, og dermed at mye unødig lidelse forhindres.

Bilde: Mathias deler ut jordmorutstyr som gave til nyutdanna jordmødre

Spesialisering: Panzi-sykehuset tar opp igjen sin spesialistutdanning, og dr Mukanire har nettopp mailet at en kandidat for Kaziba-sykehuset og jordmorskolen er tatt opp. Henne skal vi støtte økonomisk. Dette kommer i tillegg til dr Christian i Lumumbashi og Agishwe i Kinshasa, som vi har ansvaret for. Ellers venter vi på beskjed om CELPA-kirken får NORAD-penger til innsats for psykisk helse – dette er det stort behov for etter traumatiske opplevelser under krigene de senere år, voldtektsepidemien og – ikke minst – alle samlivsproblemene. Vår sønn Lars, som er psykiater i Bergen, har vært ute i Tanzania flere ganger og jobbet med utdanning av psykiatere der. Han har gitt oss ideer for arbeid med psykisk helse i Congo.

Bauma, opprinnelig kongoleser og blant våre første elever i Kaziba på 1970-tallet, har jobbet som jordmor i Norge i mange år. Hun har vært i Congo i deler av året, organisert praksistjenesten for jordmorstudentene og undervist, og dermed vært til stor hjelp. Likeledes har mannen, Bisina (operasjonssykepleier), deltatt. De to vil bli mer sentrale i vår innsats der ute framover. De kommer også til å lede en lokal komité som skal avgjøre hva og hvem som vi skal støtte. Selv om jeg har ofte telefon- og mail-kontakt, er det ikke lett å styre dette fra Norge – jeg kjenner ikke forholdene godt nok, og kan ikke bedømme personlig egnethet..

Noe som slår en under besøk i Congo, er at fattigdommen snarere tiltar enn avtar. Men, som pastor Mubagwa i Kaziba sier: ”Vår fattigdom har ikke først og fremst med penger å gjøre, men med mangel på kunnskap og initiativ”. Og det er dette vi ser: Vi må få utdannet noen nøkkelpersoner, noen ”Timoteus”-er med kvalitet, som ser, er dedikert og som kan føre arbeidet videre. Sponsormidler til drift fra Norge kan de ikke regne med for alltid.

Dessuten må de lære å holde orden i eget hus økonomisk. Lederkrisen som CELPA-kirken har vært igjennom, ser nå heldigvis ut til å bli løst. Men den har vært en dyr-kjøpt erfaring. Hjelp til økonomi-styring blir viktig i lang tid framover. Dette gjelder kanskje spesielt pastorutdanningen (bibelskolene), noe vi så langt ikke har gått inn i.

May (fysioterapeut) har ledet et lite prosjekt for kvinner med vannlatnings-problemer – en hittil neglisjert pasientgruppe. Vi snakket med flere av disse kvinnene som var blitt bra etter kombinert elektrostimulering og fysioterapi. De var svært takknemlige, og tilbudet utvides nå til flere helsesentra. Jordmødrene som utfører behandlingen, er entusiastiske, og den er lite resurskrevende (”u-landsvennlig”). Dessuten kombinerer vi det med arbeidstrening: dyrking av skogplanter og frukttrær. Denne rehabiliteringen håper vi skal gi dem flere inntektsmuligheter framover. Sykehuset har fått 170 dekar til utplanting, og ca 7000 planter er ferdig i plastposer, mange av dem er utplantet allerede. Min bror, Torgeir, holder i dette. Som sivilagronom jobber han i Norge med å bruke arbeidserfaring på gårdsbruk som behandling for psykisk syke, rusmisbrukere, osv. Denne erfaringen kommer godt med i Congo. Dessuten, når trærne blir hogstmodne, vil de gi kjærkommen ekstrainntekt for sykehuset. Avskoging og jorderosjon er et stort problem i området. I disse ”klima-tider” har vårt prosjekt vakt interesse også hjemme i Norge.

Så ønsker vi dere en velsignet jul og alt godt for året som kommer!