Vi startet høsten 2015 opp et prosjekt for å hjelpe kvinner med inkontinens. Inkontinens for urin eller avføring er et utbredt problem blant kvinner i Kongo. Årsaken er som regel skader i underlivet etter mange eller langvarige fødsler. Det kan også være svært unge mødre som ikke har fullt utviklet bekken, slik at barnet ikke kommer ut. Slik kan det oppstå skader og dannelse av fistler. Problemet kan også oppstå etter voldtekter, men i de fleste tilfeller skyldes tilstanden fødselsskader.

Prosjektet startet med undervisning for lege og jordmødre som skulle delta i prosjektet og deretter behandling av inkontinente kvinner med elektrisk stimulering av bekkenbunnsmuskulatur og opplæring i trening av bekkenbunnen. Vi hadde året før startet forberedende undervisning for sykehuspersonalet om samme tema, og sykepleierne startet sensibilisering av aktuelle kvinner med inkontinens, slik at de var klare til å delta ved prosjektstart. Det var Mathias Onsrud (gynekolog) og May Vestar Onsrud (fysioterapeut), samt jordmor Bauma Buranga som sto for undervisning og opplæring av sykehuspersonalet. Torgeir Onsrud (agronom) og Bisina Buranga var ansvarlig for igangsetting av planteskoleaktiviteter for disse kvinnene, mens de var pasienter på sykehuset. Tanken var å aktivisere dem med fysisk aktivitet og også gi dem kunnskaper de kunne ta med seg hjem til sin landsby. Se egen artikkel om skogplanteprosjektet.

Lege og jordmødre/ sykepleiere skulle deretter videreføre prosjektet. Jordmor Bauma og mannen Bisina har også vært med i oppfølgingen av prosjektet.
Vi hadde fått ett elektrostimuleringsapparat fra firmaet Quintet i Bergen til oppstarten, og fikk kjøpe enda ett apparat til redusert pris. Firmaet Quintet sponset også kurs i elektrostimulering / bekkenbunnstrening for Bauma og May.

Sommeren 2016 var vi tilbake i Kaziba for å følge opp prosjektet. Da hadde jordmødrene innkalt 4 av kvinnene som hadde deltatt i prosjektet. Kvinnene ville gjerne takke for hjelpen de hadde fått! De fortalte rørende historier om hvordan denne behandlingen hadde hjulpet dem. Tidligere hadde de ikke kunnet gå i kirken eller på markedet eller sitte på i bil, fordi urinen rant til stadighet og det luktet av dem. De opplevde også å bli utstøtt av familien og det sosiale liv. Selv deres egne ektemenn ville ikke ha noe med dem å gjøre. Men nå, etter behandlingen de hadde fått, hadde de ikke lenger inkontinens og  kunne delta i alle disse tingene de før hadde vært avskåret fra! De var svært takknemlige og glade! Dette gjorde også veldig inntrykk på oss, og ga oss tilbakemelding om at behandlingen virkelig kunne hjelpe kvinner med inkontinens.
Nå er jordmødrene og sykepleierne opptatt av å sensibilisere kvinner i område.ne rundt Kaziba for dette behandlingsopplegget, slik at de kan hjelpe flere kvinner. Det er hittil ca 20 kvinner som har deltatt i prosjektet

Bildet viser Mathias sammen med  jordmødrene og kvinner som har deltatt i prosjektet.